Jul og jul og jul....

I den store stappmettuka var det faktisk helt ok å ta en tur på jobb i dag. Nesten ingen telefoner og må-ting gjorde at det ble mye rydding på skrivebord og i mapper. Fint å starte et nytt arbeidsår ganske ajour sånn sett.
Her på privaten har det vært svært så rolig. Lillejulaften kom Sandø-klanen hit, julaften var det besøk på kirkegården sammen med Jørgen,Gry,Julie,Karo,June og Sofie før Jeanne og Thomas kom på middag hos oss, 1. dag var kjemperolig, da leste jeg ei veldig bra krimbok (Kate Atkinson)og spiste umoralske mengder riskrem. Bra det snart er tid for nyttårsforsetter! 2. dag var den tradisjonelle familiefesten på Juberg-sida med rikelig mat og drikke. I går var jeg på kino og så Max Manus, den likte jeg godt.
Denne uka skal jeg jobbe til og med nyttårsaften samt fredag. Sånn er det når utenomjobbaktiviteter spiser opp feriedager og fleksitid, da må man pent jobbe....
Hundene har hatt fine dager. Lenger ned i byen er det kun is og holke,her er det full vinter i skogen. Jeg har tatt dem på tur hver formiddag nå, da blir de så sliten og trivelig resten av dagen. Fikk forresten en telefon fra en valpekjøper i dag som forskrekkelig nok kun var minutter fra å miste sine to hunder i går. På en eller annen måte hadde de nesten kvalt seg i halsbåndet sitt. Hadde folk kommet hjem bare litt seinere hadde det endt med katastrofe. Så husk-aldri halsbånd på hunden når de er alene og på tur i skogen. Veldig fort gjort å hekte fast i en grein og da kan uhellet være ute.
Neste hund ut i presentasjonen er Rips- eller Eyecatching Born To Be Wild som hun heter på papiret. Hun er hele husets kjæledegge og baby. Skammelig nok sover hun i senga vår ennå, men det er så koselig! Hun er datter av Peter og Mimi, født i juli 2008. Hun er en fabelaktig valp om jeg skal si det selv,med en personlighet som er helt spesiell. Hun SER deg rett i øynene og lurer på hva du vil,noe som er sjeldent for så små valper. Det som er rart er at slik har hun vært siden hun lå i valpekassa. Kan nesten si at hun valgte oss og ikke omvendt. Hun oppfører seg nesten som en voksen hund, har ikke spist i stykker noen ting- hvilket er en bonus når man snakker labradorvalper...Eksteriørt ser hun fin ut så langt, fin benstamme,vinkler og pels. Så får vi vel se etterhvert hvordan det blir, det er mye som skal klaffe. Vi liker henne veldig godt så langt ihvertfall.

Og tiden den flyver....

Det er på unga og bikkjer en merker at tida går, sier folk. Og når man har kommet til skjellsord og alder så tyr man gjerne til den slags munnhell. Og får tyn av de samme unga,selvfølgelig....
Men når yngste barnet har rundet 25 år må det være lov å dvele ved at jamen går tida! Jeg synes ikke det er lenge siden den samme ungen ble født,jeg! Kjekk kar har det blitt.
Sist helg var en typisk deilig og avslappende helg. Fredag var det lønningspils med gode kollegaer direkte etter jobb-og det er en deilig avslutning av arbeidsuka. Lørdag kveld var vi på konsert og hørte flinke tantebarn Julie og hennes band spille bluegrass. Det var bare så morsomt! I dag skal jeg direkte til Oslo i NKK-møte direkte etter jobb, og så skal Yakop ha damebesøk utpå senkvelden en gang.
Yakop,ja; NUCH Eyecatching Yakop- 3 år gammel hanhund. Så vakker og snill med alt og alle. Stor gutt, som har brukt tid på å fylle ut ramma si,men som jeg synes bare blir bedre og bedre. Veldig stødig mentalt, det skal mye til å vippe denne her av pinnen. Minner meg i mangt og mye om sin mor, Eyecatching Notre Dame- en riktig personlighet. Etter å prøvd å overbevise alle om at han helst vil bo hjemme hos oss er det akkurat det han har fått nå. Og det er han så fornøyd med. Han virkelig liker seg som flokk hund. Slår seg til ro i skuvsenga sammen med pappaen sin, Peter eller en av de andre bikkjene. Den eneste han ikke riktig har funnet ut av ennå er katta, den blir han like overrasket over hver gang han ser. Han er en god gutt.

Full vinter

Her oppe i marka er det skikkelig kaldt for tida. I morges var det 13 kalde da jeg dro på jobb, og det biter bra. Lar det stå på ovn inne hos hønene, når vannet fryser hos dem må det være kaldt å være høne!
Snakket med yngste sønnen forleden, han er i Syden sammen med sin far. Koser seg i varmen, forsto jeg. Nesten så jeg fikk lyst til å reise sørover et øyeblikk- helt til jeg kom på at sol-og badeferie ikke akkurat er min cup of tea for å si det mildt!
Bikkjene koser seg verre i snø og kulde. Gamle Hugo labrador som er her mens tidligere nevnte sydenturist og eier er borte, vil ikke være for lenge ute,merker jeg. Mulig han begynner å kjenne seg litt stiv og støl med alderen. Han ligger for det meste og drar seg oppi dynene på gjesterommet og ser rimelig fornøyd ut. Det kan jo være tidspunktet å presentere ham nå da: Hugo heter NUCH Mambrinos Hugo Boss, og har nettopp fylt 10 år. Han har alltid vært en stor og vakker kar,ble raskt champion i likhet med de fleste av sine søsken. Han er blant de hundene som ikke passer som flokkhund. Han er aldri sur,men foretrekker å trekke seg unna de andre hundene, la seg gjerne i gangen for seg selv og oppsøkte ikke de andres selskap. Så da Birger ble uten hund for lenge siden,fikk Hugo flytte dit, til begges store fornøyelse. Han er veldig rolig nå,men som unghund kunne han være riktig så barnslig og vilter og dette ser jeg han har overført til sine barn.Han er KOLOSSALT glad i mat, og ser sulten ut hele tida. Tror han synes han får alt for lite næring her hos meg! Han er en stor sjarmør...

Ny arbeidsuke

I grunnen er jeg et menneske som er aller mest glad i hverdager. At jeg trives og har det godt i det daglige med mine nære og kjære,med bikkjer, hus og heim. Ikke for det - en festlig anledning er også kjekt!
Helga har vært fin, Jan-Petter kom hjem fra Rovaniemi lørdag morgen. Vi har vært på tur i skogen med hunder, vært på kaffebesøk hos Ola og Ragnhild, fått besøk av John, spist god mat, sovet middag - i det hele tatt høres jeg nå ut som om jeg er ca 70 år....Men sant og si er det såpass hektisk innimellom med møter i Oslo, dømming i helger, full jobb og huset fullt av hunder at det kjennes greit å ta det rolig innimellom. Et lyspunkt i dag var telefon fra eldstesønnen som er i Bergen for tida.Det er godt å høre at han trives. Gleder meg til han kommer hjem til jul!
I ettermiddag har vi hatt besøk av valpekjøpere som bor et stykke unna. De er fornøyde med sin lille valp, og da ble oppdretteren glad! Ta en titt på bloggen:http://granberget.blogspot.com/ Så fin!

Sjokoladebrune Agnes er neste hund ut i bloggen. Hennes registrerte navn er Seabirds Brown Velvet, en svenske som kom til oss 8 uker gammel. Hun har rukket å bli 17 mnd , og er en smart liten frøken. Full av fryd og fart, selvtillit så det holder til flere, lettlært på både godt og ondt. Treningsvilje og iver er ingen mangelvare, hun er alltid glad og positiv.
Jeg vil tro hun vil utfordre Uni om top-bitchttronen etterhvert, hun lar seg ikke pille på nesa av noen. Gleder meg til vi skal begynne å stille henne ut etterhvert, kanskje blir det jaktprøver på henne også.

Siv slakter selv

Så var vi en hane mindre. Og en høne også. De var ikke så fornøyd,kan du si.
Måtte benytte anledningen da Jan-Petter reiste bort noen dager, han er litt mer følsom egentlig...
Han er i Rovaniemi denne uka for å parre hund med en flott finne. Etter hva jeg hører har parringa gått bra,men lite annet å ta seg til i norra Suomi. Så får vi håpe det blir fine valper i huset på nyåret.
Fridag i morgen, jeg bruker den aller siste feriedagen min. Nesten så jeg har feriefølelse en helt alminnelig torsdagskveld. Kanskje et aldri så lite glass rødvin passer bra i ferien? Tror det,ja.

En aldri så liten juleforkjølelse

Hvor kommer alt dette snørret fra? Er det fra hjernen sliter jeg seriøst, vi snakker mengder.
Julepyntemaraton har startet- stjerna er opphengt. Takk og lov er det mørkt når jeg er hjemme,så jeg trenger ikke vaske. Baking, slakting og koking av rull er tilbakelagt stadium for flere år siden. Det vil si, det er en hane for mye i hønsehuset. Kanskje en julecoq au vin er tingen?
Tenn talglysene,la jula komme! Kykeliky.