Og tiden den flyver....

Det er på unga og bikkjer en merker at tida går, sier folk. Og når man har kommet til skjellsord og alder så tyr man gjerne til den slags munnhell. Og får tyn av de samme unga,selvfølgelig....
Men når yngste barnet har rundet 25 år må det være lov å dvele ved at jamen går tida! Jeg synes ikke det er lenge siden den samme ungen ble født,jeg! Kjekk kar har det blitt.
Sist helg var en typisk deilig og avslappende helg. Fredag var det lønningspils med gode kollegaer direkte etter jobb-og det er en deilig avslutning av arbeidsuka. Lørdag kveld var vi på konsert og hørte flinke tantebarn Julie og hennes band spille bluegrass. Det var bare så morsomt! I dag skal jeg direkte til Oslo i NKK-møte direkte etter jobb, og så skal Yakop ha damebesøk utpå senkvelden en gang.
Yakop,ja; NUCH Eyecatching Yakop- 3 år gammel hanhund. Så vakker og snill med alt og alle. Stor gutt, som har brukt tid på å fylle ut ramma si,men som jeg synes bare blir bedre og bedre. Veldig stødig mentalt, det skal mye til å vippe denne her av pinnen. Minner meg i mangt og mye om sin mor, Eyecatching Notre Dame- en riktig personlighet. Etter å prøvd å overbevise alle om at han helst vil bo hjemme hos oss er det akkurat det han har fått nå. Og det er han så fornøyd med. Han virkelig liker seg som flokk hund. Slår seg til ro i skuvsenga sammen med pappaen sin, Peter eller en av de andre bikkjene. Den eneste han ikke riktig har funnet ut av ennå er katta, den blir han like overrasket over hver gang han ser. Han er en god gutt.