Høstforkjølelse

Nå må noen være de stemmeløses stemme. Herved tas jobben. Jeg er nemlig blitt syk. Som så mange andre på denne tida av året har virusene tatt bolig. Og det er ingen spøk, det kan jeg love. Jeg har selvfølglig ikke tid til dette. Ingen har det. Jeg skal jobbe, jeg skal trene,jeg skal på møter og det er ikke måte på. Men blir man syk er det igrunnen bare å kapitulere og gjøre det beste utav det. Jeg våkner hver morgen og håper at jeg ved et trylleslag har blitt frisk. Etter en tur på badet er det klokkeklart at det har jeg ikke. Svimmel, varm og generelt i elendig form. Jeg er ikke vant til å slå hjel timesvis hjemme på dagtid. Hvordan gjør man det egentlig? Slår på TV,gjerne. Jeg surfer mellom Oprah (artig å se at hun noen ganger er veldig tynn,andre ganger temmelig lubben), Dynastiet (veldig 80-talls ja-gikk vi kledd sånn?) , Derrick (haben sie angst?) Housewives in LA (rikinger som har gjort det til en kunstart å slå hjel tid), Animal Planet (og ser den ene fryktelige dyreskjebnen etter den andre-absolutt ikke egnet til å bli frisk av akkurat).
I tillegg til å bli nedtrykt av dårlig TV blir jeg også verdens største pessimist. Å nei-dette er såmenn ikke en vanlig forkjølelse,kom ikke her! Det er nok hundreårsinfluensaen som går over til kyssesyken eller for eksempel ME. Og alle vet at dette er langvarige greier, så her ser man for seg et mangeårig sykdomsforløp,såmenn. Det blir artikler i Hjemmet av sånt, den stakkars skjebnen som ligger på et mørkt soverom og lider helt utestengt fra samfunnet. Vel,vel,hittil har det vart i tre dager, så det er vel litt tidlig å dra slutninger antakelig....