Lest i februar

Jeg, Engleby av Saul Sebastian Faulks. En roman som kan leses som en oppvekstroman fra det moderne England. Fascinerende og tankevekkende.
Meg eier ingen av Åsa Linderborg. Stor leseopplevelse. Både en bok om å vokse opp med en rusmisbruker og en knivskarp beskrivelse av det svenske klassesamfunnet. En bok som setter spor.
Ikke når det gjelder min datter av Jan Guillo. Jeg har lest alt (tror jeg) som Jan Guillo har skrevet og liker stilen hans. Lettlest, avslappende.
La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson. Hm,ennå en svensk bok. Og nok engang en riktig bra bok som gjorde meg både trist og optimistisk på en gang. Anbefales.
Bly av Lars Saabye Christensen. Noe av det kjedligste jeg har lest. Ever. Kun ved oppbydelsen av mine største krefter kom jeg gjennom denne- og må tilstå at skumlesning ble løsningen innimellom. Stay clear!

Yakop-barn

Narjanas Bertine fødte 6 svarte valper,4 tisper og 2 hanner denne uka. Rapportene sier at alt står bra til med mor og barn. Den stolte far er litt ekstra høy og mørk for tida,ser jeg!

Våre egne tre gutter ligger så mett og fornøyd sammen med mammaen sin. De er snart 3 uker gamle og alle har åpnet øynene. De er så velfødd og tykk og rolig at det er en fryd.

Sunday,sunday

Først den oligatoriske værrapporten ; et fabelaktig søndagsvær! Sol,masse snø,passe kaldt. I morges har jeg først vært ute med de 6 labradorene som er i huset i dag,deretter 3 basseter og 3 whippeter som er på besøk. Det er virkelig å anbefale å bli kjent med andre raser enn sine egne. Det er lett å bli raseblind og tenke at alle hunder er som sin egne rase. Jeg har blitt veldig knyttet til whippetene som vi har hatt jevnlig hos oss. Snillere,hyggeligere hunder skal man få lete etter. Å se en mynde i full gallopp gjennom løssnøen er en estetisk opplevelse-noe helt annet enn labradorenes mer ugrasiøse fremferd. Bassene er også sjarmerende hunder, blid og glad og mer bevegelig enn det man kan tro når man ser dem.
Senere i dag skal vi se på et kull Yakop-valper som nå har blitt 7 uker. Skal bli moro å se om han er en hanhund som preger sine valper. Til uka ventes et kull etter ham i Ålesund, forhåpentligvis får jeg sett noen av dem når jeg skal dømme på Sunnmøre i mai.
Mannen i huset er helt oppslukt av sportssendinger på TV- guuuud så kjedelig! Men vi har vel alle vårt...
*****************************
Den neste hunden jeg fikk var Maihaugens Jodie. Da Kim måtte avlives,alt for ung var det stor sorg i huset- ny hund måtte skaffes! Hjemme hos Gunvor Krogh Hansen på Maihaugens kennel hadde de en usolgt tispe som kunne komme hjem til oss om 2 uker. Like sterk og utfordrende som Kim hadde vært,like mild og snill var Pia. Hun var superlydig,snill med alt og alle, jeg kan ikke huske hun skaffet meg en eneste bekymring. Til og med da jeg studerte i Oslo var hun med. På hybelen på studentbyen på Kringsjå,på forelsning på juridisk fakultet- overalt var Pia med som min skygge. Sånn skal en riktig labrador være, ser jeg mer og mer klart nå mange år og mange hunder siden.

Det blir vår!

Selv om snøen stadig laver ned, har jeg omsider tillit til at det blir vår også i år. Nå er det nesten lyst når jeg drar på jobb, og helt lyst når jeg kommer hjem. Det er deilig å ta med hundene i marka før de får middagen sin. Også den nybakte mor vil nå være med på tur, sikkert kjedelig å ligge i kassa hele døgnet. Hun ELSKER valpene sine! Så omsorgsfull og flink med dem at det er en fryd. De tre gutta har fått navn fra Shakespeare og heter Timon, Titus og Caliban. Titus blir her hjemme, så får vi se hvor de to andre flytter. Men vi skal iallefall kose oss med dem i mange uker fremover først.
Det er mange som kvier seg for å ha valper på vinteren, de får ikke vært like mye ute som sommervalper. Det er jeg enig i,men på den annen side er det veldig fint. Januar,februar,mars er en periode som ikke er så hektisk som sommeren. Jeg er mer hjemme, det blir mer peiskos og ro over alt som gjør det veldig godt å pusle rundt disse småtassene.
I går på morsdagen hadde jeg besøk av ene sønnen- Jørgen,hans kjæreste Christin og Jason ,en venn fra New Zealand. Ettersom Jørgen studerer i Bergen er det ikke akkurat hver dag han er her hjemme, så morshjertet fryder seg. Jeg tror jeg har verdens kjekkeste sønner- det får jeg tro andre mødre synes om sine barn også....
En nyhet i huset er at Rips har flyttet til Eldbjørg og Pål i Soknedal. Her skal hun bo på gård med kyr og okser og forhåpentligvis vil de elske henne like høyt som vi har gjort. Gleder meg til å hilse på henne innimellom.
Nå,når jeg er ferdig med å presentere de hundene som vi har her hjemme nå skal jeg ta for meg de hundene som er starten på galskapen. Først ute er Vilje av Sverresborg, min første egne hund.Kjøpt for egne penger fra konfirmasjonen og resultat av langvarig bearbeiding fra min side. Kim,som han het hjemme var en håndfull hund som viklet meg enkelt rundt lillefingeren. Jeg gikk tur med ham når han så forlangte, gjerne midt på natta. Jeg,som knapt kunne lage en brødskive,kokte samvittighetsfullt mat etter oppdretters matseddel,kokt torsk,eggerøre og alskens. Til stor bestyrtelse for bl a min morfar, gammel hundemann der hundene stort sett levde av ryggbein fra sild og andre rester fra middagen.- og steingamle ble de! Han var sammen med meg til enhver tid når jeg ikke var på skolen, jeg gikk tur i skogen med ham,trente lydighet med ham og han ble etterhvert en riktig lydig hund. Kim ble dessverre ikke mer enn ett og et halvt år, han ble syk og måtte avlives. Til stor sorg for hele familien.Neste hund ut i neste blogg.

Bøker lest i januar

Jeg forbanner tidens elv- Per Petterson. Herlig bok!
Hodejegerne- Jo Nesbø. Velskrevet med bra plott.
Snåsamannen - Ingar Sletten Kolloen. Vel,vel...
Fars krig - Bjørn Westlie. Mye krig, lite innsikt i hva som drev mannen til å bli nazist.
Havets katedral - Ildefons Falcones. I overkant mange spanske konger etter min smak, men bevares, velskrevet!
En plass i solen - Liza Marklund. Lettlest, og oppfinnsomt, men ikke så spennende. Og det er jo et minus for en krim.

Hummer og kanari, ser jeg. Lite av "tyngre" greier, som Kafka på originalspråket. Mulig jeg må skjerpe meg. Vi får se til februaroppsummeringen.