Det blir vår!

Selv om snøen stadig laver ned, har jeg omsider tillit til at det blir vår også i år. Nå er det nesten lyst når jeg drar på jobb, og helt lyst når jeg kommer hjem. Det er deilig å ta med hundene i marka før de får middagen sin. Også den nybakte mor vil nå være med på tur, sikkert kjedelig å ligge i kassa hele døgnet. Hun ELSKER valpene sine! Så omsorgsfull og flink med dem at det er en fryd. De tre gutta har fått navn fra Shakespeare og heter Timon, Titus og Caliban. Titus blir her hjemme, så får vi se hvor de to andre flytter. Men vi skal iallefall kose oss med dem i mange uker fremover først.
Det er mange som kvier seg for å ha valper på vinteren, de får ikke vært like mye ute som sommervalper. Det er jeg enig i,men på den annen side er det veldig fint. Januar,februar,mars er en periode som ikke er så hektisk som sommeren. Jeg er mer hjemme, det blir mer peiskos og ro over alt som gjør det veldig godt å pusle rundt disse småtassene.
I går på morsdagen hadde jeg besøk av ene sønnen- Jørgen,hans kjæreste Christin og Jason ,en venn fra New Zealand. Ettersom Jørgen studerer i Bergen er det ikke akkurat hver dag han er her hjemme, så morshjertet fryder seg. Jeg tror jeg har verdens kjekkeste sønner- det får jeg tro andre mødre synes om sine barn også....
En nyhet i huset er at Rips har flyttet til Eldbjørg og Pål i Soknedal. Her skal hun bo på gård med kyr og okser og forhåpentligvis vil de elske henne like høyt som vi har gjort. Gleder meg til å hilse på henne innimellom.
Nå,når jeg er ferdig med å presentere de hundene som vi har her hjemme nå skal jeg ta for meg de hundene som er starten på galskapen. Først ute er Vilje av Sverresborg, min første egne hund.Kjøpt for egne penger fra konfirmasjonen og resultat av langvarig bearbeiding fra min side. Kim,som han het hjemme var en håndfull hund som viklet meg enkelt rundt lillefingeren. Jeg gikk tur med ham når han så forlangte, gjerne midt på natta. Jeg,som knapt kunne lage en brødskive,kokte samvittighetsfullt mat etter oppdretters matseddel,kokt torsk,eggerøre og alskens. Til stor bestyrtelse for bl a min morfar, gammel hundemann der hundene stort sett levde av ryggbein fra sild og andre rester fra middagen.- og steingamle ble de! Han var sammen med meg til enhver tid når jeg ikke var på skolen, jeg gikk tur i skogen med ham,trente lydighet med ham og han ble etterhvert en riktig lydig hund. Kim ble dessverre ikke mer enn ett og et halvt år, han ble syk og måtte avlives. Til stor sorg for hele familien.Neste hund ut i neste blogg.