Det er for lite fest og fanteri

Som overskriften viser, jeg mener det er for lite fest! Ikke i betydningen sprit og fyll og bakrus og angst og nerver og sånt. (Men noen ganger det også, selvsagt) Men mer det å markere en bursdag, treffe kollegaer til et vinglass, treffe gamle venninner, ja i det hele tatt.
En ting er ihvertfall sikkert; ved livets slutt vil du neppe huske alle episodene av Greys Anatomy du så- men kanskje angre litt på alle vennskap du ikke pleide?
Selv har jeg rundet et veldig rundt år nylig- og det måtte selvfølgelig markeres i form av en fest. Og det er da det morsomste som finnes, å tromme sammen litt familie og kjente og ikke gå hjem før klokka fire på natta trøtt og flirfull med skoene i hånda. Men det er moro å drikke kaffe og spise sjokoladekake sammen med lillesøster på en helt vanlig bursdag sammen med barn og barnebarn og besteforeldre også. Utveksle litt nytt, bli oppdatert om naboer, høre gamle historier.
Kanskje er det alderen, men jeg merker det skal mer og mer til for lokke folk utav sofaen for tida. En lønningspils med kollegaer en fredag er sjelden fristende nok. Ettersom rikdommen tar oss skal jo alle ha egen hytte også, så det er jo omtrent ikke folk hjemme ei helg lengre. Og hytte er jo flott det- men det virker jo som mange synes det er gørr å dra på hytta sammen med den samme gamle gubben, det er alltid om å gjøre å få besøk på hytta. Men å være den besøkende er litt begge deler,synes jeg ihvertfall. Hva gjør man for eksempel på ei ukjent hytte? Slår plena?
Det blir jo kjedelig i lengden å beundre utsikten og interiøret....