Det er for lite fest og fanteri

Som overskriften viser, jeg mener det er for lite fest! Ikke i betydningen sprit og fyll og bakrus og angst og nerver og sånt. (Men noen ganger det også, selvsagt) Men mer det å markere en bursdag, treffe kollegaer til et vinglass, treffe gamle venninner, ja i det hele tatt.
En ting er ihvertfall sikkert; ved livets slutt vil du neppe huske alle episodene av Greys Anatomy du så- men kanskje angre litt på alle vennskap du ikke pleide?
Selv har jeg rundet et veldig rundt år nylig- og det måtte selvfølgelig markeres i form av en fest. Og det er da det morsomste som finnes, å tromme sammen litt familie og kjente og ikke gå hjem før klokka fire på natta trøtt og flirfull med skoene i hånda. Men det er moro å drikke kaffe og spise sjokoladekake sammen med lillesøster på en helt vanlig bursdag sammen med barn og barnebarn og besteforeldre også. Utveksle litt nytt, bli oppdatert om naboer, høre gamle historier.
Kanskje er det alderen, men jeg merker det skal mer og mer til for lokke folk utav sofaen for tida. En lønningspils med kollegaer en fredag er sjelden fristende nok. Ettersom rikdommen tar oss skal jo alle ha egen hytte også, så det er jo omtrent ikke folk hjemme ei helg lengre. Og hytte er jo flott det- men det virker jo som mange synes det er gørr å dra på hytta sammen med den samme gamle gubben, det er alltid om å gjøre å få besøk på hytta. Men å være den besøkende er litt begge deler,synes jeg ihvertfall. Hva gjør man for eksempel på ei ukjent hytte? Slår plena?
Det blir jo kjedelig i lengden å beundre utsikten og interiøret....

Høstforkjølelse

Nå må noen være de stemmeløses stemme. Herved tas jobben. Jeg er nemlig blitt syk. Som så mange andre på denne tida av året har virusene tatt bolig. Og det er ingen spøk, det kan jeg love. Jeg har selvfølglig ikke tid til dette. Ingen har det. Jeg skal jobbe, jeg skal trene,jeg skal på møter og det er ikke måte på. Men blir man syk er det igrunnen bare å kapitulere og gjøre det beste utav det. Jeg våkner hver morgen og håper at jeg ved et trylleslag har blitt frisk. Etter en tur på badet er det klokkeklart at det har jeg ikke. Svimmel, varm og generelt i elendig form. Jeg er ikke vant til å slå hjel timesvis hjemme på dagtid. Hvordan gjør man det egentlig? Slår på TV,gjerne. Jeg surfer mellom Oprah (artig å se at hun noen ganger er veldig tynn,andre ganger temmelig lubben), Dynastiet (veldig 80-talls ja-gikk vi kledd sånn?) , Derrick (haben sie angst?) Housewives in LA (rikinger som har gjort det til en kunstart å slå hjel tid), Animal Planet (og ser den ene fryktelige dyreskjebnen etter den andre-absolutt ikke egnet til å bli frisk av akkurat).
I tillegg til å bli nedtrykt av dårlig TV blir jeg også verdens største pessimist. Å nei-dette er såmenn ikke en vanlig forkjølelse,kom ikke her! Det er nok hundreårsinfluensaen som går over til kyssesyken eller for eksempel ME. Og alle vet at dette er langvarige greier, så her ser man for seg et mangeårig sykdomsforløp,såmenn. Det blir artikler i Hjemmet av sånt, den stakkars skjebnen som ligger på et mørkt soverom og lider helt utestengt fra samfunnet. Vel,vel,hittil har det vart i tre dager, så det er vel litt tidlig å dra slutninger antakelig....

Høst. Definitivt

Midt i september allerede, vi får vel anse sommeren som tapt for i år. Hvor ble alle hageplaner av? Alle disse bed og roseportaler og den lille grønnsakhagen....heller ikke i år altså. Bare å rydde inn utemøblene som jeg synes å erindre nettopp kom ut. Til og med strømpene er på, som ikke har vært i bruk siden 1. mai. Så da blir man vel sporenstreks forkjøla. Optimismen lenge leve. Hjemme-alenehelg sist helg, da den andre parten i husholdet var på annet ærend. Nydelig fest med gjengen på jobb i den før omtalte hagen fredag kveld. Fordelen med høsten er at det er stappmørkt så bålet er den eneste lyskilden slik at min tilkortkommenhet innen hagestell ikke blir for synlig. Lørdag med popquiz og skogstur, søndag med besøk av venner (medbringende nyskutt gås) og av lillegutten min og kjæresten hans. Nydelig. Antakelig er det slik at det er variasjon som er tingen, det er trivelig med alenetid, men jamen er det koselig med folk i huset også.
Min latskap ble veldig tydelig i går, SATS-trening sto på programmet,men jamen satt seg som fastlimt til sofaen med restene av Kvæfjordskaka fra fredag,gitt. Because I'm worth it,liksom....

Litt sliten fredag

Men også veldig glad fredag, ettersom natt til i går og hele gårsdagen gikk med til valpefødsel. Vakre Yanabelle fikk enkelt og greit 7 valper, 5 hanner og 2 tisper- alle sprellevende. Eneste bekymringen nå er at mammaen ikke riktig har forstått at det er hennes oppgave å ta seg av disse små, så da faller det en del arbeid på oss, både natt og dag. Vi får se hvilke triks vi skal benytte for å få henne til å skjønne dette, inntil da er det bare å sette vekkerklokka på! Er rimelig seig nå, så etter jobb blir det vel lite gjort med denne fruen vil jeg tro. Har meldt på pinsearrangementet til Retrieverklubben i helga, men akkurat nå frister det fint lite å kjøre til Sarpsborg, liksom. Det får bli en annen gang. I helga tenker jeg at jobbinga mot vår egen utstilling blir prioritert.
Etter siste oppdatering av bloggen har vel ting gått sånn på det jevne. Jeg nikoser meg med at våren har kommet, det blir bare mer og mer grønt rundt oss. Snart er huset ferdigbeisa, det blir kjempefint. Plena burde absolutt klippes, håper det blir tørt i helga, da må den tas. Sånn som det har vært med både nedbør og sol, så gror alle ting kjempefort, også ugraset, så å shine opp noen bed må det vel også bli. Vi må legge netting over hønsegården nå, skjura er så frekk at hun stjeler eggene til hønene våre og eter opp maten deres. Den nekter seg ingenting! Etter at beisinga er unnagjort skal det lages gjerder rund tunet slik at hundene kan være sammen med oss når vi er ute, så slipper vi å holde øynene på dem hele tida, det er så trivelig. Det som er aller best med denne tida er at nå kan jeg tenne bål! Jeg er så glad i å sitte ved bålet til langt på kveld, og lukter deretter sommeren igjennom... Min svigermor har bursdag 17.mai, og i år feira vi den her hjemme med grilling i et nydelig vær. En alder på 87 er jamen verdt å feire, og mange møtte opp for å være sammen med oss.
Helga etter tok jeg turen til Ålesund for å dømme hund. Ettersom jeg alltid har hatt så lyst til å ta Hurtigruta, fant jeg ut at dette måtte være anledningen. Selskap fikk jeg av min venn Arne, som var ute i samme ærend, og jamen slo ikke været til nå også. Vi tilbragte mesteparten av overfarten på dekk og kosa oss verre. Kun over over Hustadvika mellom Kristiansund og Molde var det litt mere bølger enn vi landkrabbene satte pris på, så vi ble noe småspist til middag. Men jeg kan forsikre at matlysta tok seg kraftig opp senere i helga....
Onsdag sist uke hadde vi årsmøte i Retrieverklubben avd Trondheim og jamen overrasket de Jan Petter og meg med å utnevne oss til æresmedlemmer i klubben. Veldig overraskende, og veldig hyggelig!

***** ****** *****
Lest i mai:
Karin Fossum: Den onde viljen. Fossum er krimdronningen i Norge, ingen tvil om det. Hun behersker håndverket og sjangeren på en utmerket måte.
Vidar Sundstøl: Drømmenes land. Hyggelig nytt bekjentskap for egen del. En slags krim, med handlingen lagt til USA i områder dominert av tidligere norske innvandrere.
Jens Lapidus : Cash. Røverroman fra den Stockholmske underverden befolket av kriminelle jugoslaver,mc-grupper og innvandrere forøvrig.
Anna Gavalda: Lykka er ein sjeldan fugl. Jeg har gått glipp av hennes berømte forrige bok, men denne var kjempegod til tross for noe pratsom og omstendelig innimellom. Krever konsentrasjon for ikke å falle ut, men vel verdt jobben.

Planer,planer

Det er jeg god på. Legge planer og lage lister. Det kan derimot skorte på gjennomføringa, jeg er derfor avhengig av noen sammen med meg som kan hjelpe meg å få ned alle ballene som svever der oppe. Planene nå er av mer praktisk art, som å beise ferdig huset (Takk til Gunnar valpekjøper som ordner den biffen) ordne med inngjerding av tomta (her blir nok Jan-Petter ytterst viktig) samt reise til Sverige for å kjøpe et lass med hundegård (igjen Jan-Petter...) Men det blir bra, og hadde ikke planlegginga vært i orden hadde vel resten ikke blitt noe av? Sånn småplukk som beskjære bærtrær,flytte rabarbraen og rydde skråningene skal jeg vel greie på egen hånd.
Jeg har ambisjoner om å få tatt kvalifiseringsprøve med Agnes i løpet av de nærmeste ukene, slik at vi får delta på jaktprøve i år. Sjelden har jeg hatt en smartere hund, så om vi ikke får til dette, kan jeg kun skylde på meg selv. Det er i tillegg sesong for å melde på utstillinger nå, så i løpet av uka skal Agnes og valpegutta meldes på til 2x Oppdal samt 2x Trondheim.
Ellers er jeg instruktør på dressurkurs igjen, og har til uka kveld nr 2 med en trivelig gjeng deltakere. Kun tisper denne gang, det er sjelden! Og deilig-faktisk så er det slik som i skolen at unge gutter bråker mer enn unge jenter!
Trivelig at Jørgen kommer hjem for noen dager igjen. Det er så rart med det,selv om gutta er 27 og 25 år,er de fremdeles mine "små" gullgutter....
Svigermor Else fyller 87 år søndag 17.mai, regner med det blir en form for markering av en sånn stor dag. For min del kunne all feiring av samme hva foregått foran et bål, jeg er fryktelig glad i sitte foran et bål. Om maten smaker brent og alle klær lukter bål er det like stor stas.
Neste helg skal jeg dømme på utstilling i Ålesund. fredag reiser jeg med Hurtigruta, og gleder meg voldsomt. Det blir første gangen for min del, og jeg innbiller meg at Hurtigruta i slutten av mai må være den ultimate sjøreisa. Min venn Arne tar turen sammen med meg, han skal også dømme. Vi får nok en fin tur!
*** *** ***
Så den obligatoriske boklista: I april ble det to bøker- tydelig at utesesongen har kommet.
Men de to var til gjengjeld verdt det
Per Olav Enquist sin selvbiografi "Et annet liv" var en stor opplevelse. Så velskrevet og fengende, en biografi med mange lag.
Noe helt annet var Arto Paasilinnas "Den elskelige giftblandersken" , så morsom,så finsk. Har lest annet av samme forfatteren, og ler meg ihjel av påfunnene hans. Begge bøkene anbefales!

Utstilling og litt av hvert

Travel helg nettopp gjennomført. Hovedstyremøte i NKK fredag kveld, representantskapsmøte i NKK hele lørdag, utstilling på Verdal søndag. Som forøvrig var av det megatrivelige slaget. Med trivelig dommer og koselige medutstillere, godt vær og bra utstillingsplass måtte det bare bli bra. Agnes (Seabirds Brown Velvet) tok cert, og gjorde selvfølgelig dagen enda bedre. Valpegutta var med for å trene seg på bilkjøring og for å spisse sine sosiale skills hadde også en topp dag der de gikk fra fang til fang. Skal love det var to slitne karer som snorka på hjemturen...De er nok av solid slag,disse her. Hos veterinæren for å vaksinere i går, og det tok de overhode ingen notis av. Benyttet anledningen til å stikke innom Yanabelle for å se på hennes mage,hun har gått 4 uker av drektigheten nå. Jeg tror hun er drektig *håpe,håpe*.

*******************
Ser også jeg har vært sløv til å oppdatere listen over hva jeg har lest i det siste-shame on me: Ihvertfall: Yndlingskrimforfatteren Fred Vargas fornekter seg ikke-"Den tredje jomfru" var såååå bra!
Tore Renbergs "Charlotte Isabel Hansen" av det mer lette slaget,noe usannsynlig story etter min smak.
Torkil Damhaug "døden ved vann" krevende krim,ga absolutt mersmak på ytterligere bøker fra denne forfatteren.
Dett var dett. Ser at mesteparten av lesinga foregår på reiser,bøker innkjøpt på flyplassen. Da blir det mye krim. Skal skjerpe meg der.

VÅR!

En ting jeg synes er rart,er at uansett om påska er tidlig eller sein, så er det da våren kommer. Tenk over det-det er sånn! Til og med oppe i Kvila er snøen på full retur,krokusen titter fram og hundemøkk fra vinterens unnlatelsessynder dukker opp. Så når andre startet hagearbeidet i påskedagene, har jeg hatt fullt opp med å holde hundemøkka ajour. Delikat? Nope!
Valpegutta Titus og Timon forgyller tilværelsen vår. Makan til herlige valper. Om natta ligger de i felles bur ved siden av senga vår, og har blitt veldig flinke til å si fra når de må ut. Den siste av velpene reiste hjem til Mads i Tromsø og bærer nå navnet Casper. Ut fra rapportene jeg får fra den kanten har de visst fått valpen sin- bare godord å høre. Og det er trivsel for den stolte oppdretter.
Yanabelles Sverigeturne for å date vakre Roger var vellykket i den forstand at parringene var fine. Så får vi se om det blir noe resultat i slutten av mai.
Jan-Petter og Peter tilbragte palmehelga på Fosen og jaktkurs. Veldig lærerikt og sosialt. Målet er jo å starte Peter i åpen klasse på jakt i år, så får vi se om kunnskapen strekker til. Vi skal ihvertfall ha det morsomt mens vi driver på.
Vi var en liten gjeng som dro over til Fosen en dag i påska også. Det skal lages stamtavlebok for labrador, og da er det nødvendig med fine bilder. Ola Lien Zetlitz sto for fotograferingen, og jeg fikk nydelige bilder av Yakop, Agnes og Peter.
I kveld skal jeg på dommermøte for oss eksteriørdommerne i Trøndelag, gleder meg til det. Alltid trivelig å treffe kolleger.
Oj,så må jeg fortelle mens jeg husker det- jeg planlegger å dra til Potomac (verdens største rasespesial) i USA til neste år og vil veldig gjerne ha med flere. Jeg har etablert en gruppe som heter "Skandinaver til Potomac" på Facebook. Tenk så moro hvis vi er mange!